Uploaded March 2022 | Updated November 2026, 3 hours ago
En av sangene på nyplata handler om Pappa, snekker og hverdagshelt i livet mitt. Midt under pandemien flyttet jeg hjem til Senja, hvor Pappa hadde redd opp seng til meg. Han sa ikke så mye, stilte ingen spørsmål, men ga beskjed om at "du får vaske postkassen med aceton før du klistrer på navnelappen din … ja for du blir vel her ei stund?"
Femten år etter at jeg først reiste hjemmefra, tuslet Pappa fremdeles mellom husene her hjemme og reparerte tak, fikset kledning, la gulv og nye strøk med maling. Det er lenge siden han jobbet som snekker, men han blir aldri kvitt omsorgen sin for hus. Han svetter av tanken på et råttent bord eller rust på feil sted.
Selv har jeg aldri vært noen praktiker, og da jeg ville henge opp bilder på rommet mitt ba Pappa meg legge hammer og spiker klar, så skulle han gjøre det for meg. Han har ikke så veldig trua på meg som snekkersønn. Likevel… Det er umulig å ikke la seg fascinere av hvordan vi to, far og sønn, sitter likt, står likt og til og med puster likt. Om det ikke er noen snekker i meg, så er det i alle fall noe annet av ham som har gått videre.
Jeg skrev "Totoms-fire" som en slags hyllest til Pappa, og til alle som tar vare på husene vi bor i. Om det er gutterommet på Senja eller Kulturhuset i Bergen, trenger de tak. Og vegger. Og drenering og isolasjon en hel masse andre greier som jeg ikke skjønner en døyt av. Det er det andre som gjør, heldigvis.
En av sangene på nyplata handler om Pappa, snekker og hverdagshelt i livet mitt. Midt under pandemien flyttet jeg hjem til Senja, hvor Pappa hadde redd opp seng til meg. Han sa ikke så mye, stilte ingen spørsmål, men ga beskjed om at "du får vaske postkassen med aceton før du klistrer på navnelappen din … ja for du blir vel her ei stund?"
Femten år etter at jeg først reiste hjemmefra, tuslet Pappa fremdeles mellom husene her hjemme og reparerte tak, fikset kledning, la gulv og nye strøk med maling. Det er lenge siden han jobbet som snekker, men han blir aldri kvitt omsorgen sin for hus. Han svetter av tanken på et råttent bord eller rust på feil sted.
Selv har jeg aldri vært noen praktiker, og da jeg ville henge opp bilder på rommet mitt ba Pappa meg legge hammer og spiker klar, så skulle han gjøre det for meg. Han har ikke så veldig trua på meg som snekkersønn. Likevel… Det er umulig å ikke la seg fascinere av hvordan vi to, far og sønn, sitter likt, står likt og til og med puster likt. Om det ikke er noen snekker i meg, så er det i alle fall noe annet av ham som har gått videre.
Jeg skrev "Totoms-fire" som en slags hyllest til Pappa, og til alle som tar vare på husene vi bor i. Om det er gutterommet på Senja eller Kulturhuset i Bergen, trenger de tak. Og vegger. Og drenering og isolasjon en hel masse andre greier som jeg ikke skjønner en døyt av. Det er det andre som gjør, heldigvis.










