Norges miljø- og biovitenskapelige universitet– med masterstudenter i by- og regionplanlegging, Andreas Bjørne Jacobsen og Abinaya Agnes Philip. Les mer om studieprogrammet her: https://www.nmbu.no/studier/studietilbud/master-femarig/by-regionplanlegging/node/18101
NMBU tilbyr noen av landets fremste studieprogrammer innen byutvikling. Vi tok i bruk bysimulasjonsspillet Cities:Skylines for å på en ny måte vise hva disse fagene dreier seg om. For hva kan skje når fremtidens byutviklingseksperter får i oppgave å bygge ut Hovinbyen i Oslo på nytt?
Hele seansen ble ledet av Frida Danmo og streamet live på twitch.tv/levelupnor – hvor det til tider var høy temperatur i chatten. Opptaket av live streamen er delt i fem episoder.
Modellen av Oslo er bygget av Silvarett og du kan se byggeprosessen på hans kanal “Project: Oslo”: youtube.com/user/Silvarret Modellen vil bli tilgjengelig for nedlasting på Steam workshop etterhvert hvis du vil prøve selv.
Ep.01: PlanleggingsfasenNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2018-03-27 | – med masterstudenter i by- og regionplanlegging, Andreas Bjørne Jacobsen og Abinaya Agnes Philip. Les mer om studieprogrammet her: https://www.nmbu.no/studier/studietilbud/master-femarig/by-regionplanlegging/node/18101
NMBU tilbyr noen av landets fremste studieprogrammer innen byutvikling. Vi tok i bruk bysimulasjonsspillet Cities:Skylines for å på en ny måte vise hva disse fagene dreier seg om. For hva kan skje når fremtidens byutviklingseksperter får i oppgave å bygge ut Hovinbyen i Oslo på nytt?
Hele seansen ble ledet av Frida Danmo og streamet live på twitch.tv/levelupnor – hvor det til tider var høy temperatur i chatten. Opptaket av live streamen er delt i fem episoder.
Modellen av Oslo er bygget av Silvarett og du kan se byggeprosessen på hans kanal “Project: Oslo”: youtube.com/user/Silvarret Modellen vil bli tilgjengelig for nedlasting på Steam workshop etterhvert hvis du vil prøve selv.Flowerstrips by maize fieldNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-10-08 | Flowerstrips by maize field – augmenting beneficials AllEcoSys Living Lab, Haneborg gård, Akershus, Norway, 18 juni 2026 Told by av Runa Gidske, NMBUNMBU Forsker Jan Vermaat om åpne bekker.Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-09-30 | Åpne bekker: Demper effekten av kraftig regn. Bidrar til renere vann. Gir plass til mer natur. Skaper hyggeligere nærmiljøerEndringsloggen nr 15: Spyler vi milliarder i do? Norges avløpsløftNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-06-18 | Hele Norges kloakksystem må oppgraderes, og det for innbyggernes regning. Konsulentbyråer spår tidenes avgiftssmell. Men forhaster vi oss? Er det riktig at det må bli så ekstremt dyrt? Opptak av debatt 18. juni 2026Nullfiskeområder i Oslofjorden - Del 16 Avslutning/diskusjon og om følgeforskningsprogrammet.Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-05-08 | Avslutning/diskusjon + Arbeidet med følgeforskningsprogrammet for nullfiskeområdene i Oslofjorden. Thrond Haugen, professor NMBU. Med innspill fra: Even Moland, seniorforsker, Havforskningsinstituttet Trine Bekkby, Seniorforsker, NIVA Sissel Jentoft, professor Universitetet i Oslo
Seminaret: Nullfiskeområder i Oslofjorden 23.4. 2026 ved NMBU Arrangementet ble støttet av Norges ForskningsrådNullfiskeområder i Oslofjorden - Del 15. Fiskerikontroll i Oslofjorden.Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-05-08 | Fiskerikontroll i Oslofjorden. Jørgen Ree Wiig, seniorinspektør, Fiskeridirektoratet
Jørgen Ree Wiig er seniorinspektør i Fiskeridirektoratets sjøtjeneste. Han er og tidligere NMBU-student med en bachelor i biologi og master i økologi fra det som den gang het UMB. Han har jobbet på sjøtjenestens hurtigående oppsynsfartøy langs hele norskekysten i 13 år, men er som Osloborger spesielt opptatt av Skagerrak og Oslofjorden.
Seminaret: Nullfiskeområder i Oslofjorden 23.4. 2026 ved NMBU Arrangementet ble støttet av Norges ForskningsrådNullfiskeområder i Oslofjorden - Del 14. Nullfiske i Oslofjorden – et eksperiment som forplikterNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-05-08 | Nullfiske i Oslofjorden – et eksperiment som forplikter Jan Henrik Bredsand, styremedlem Sør-Norges Fiskarlag, leder Indre Skagerrak Fiskarlag Seminaret: Nullfiskeområder i Oslofjorden 23.4. 2026 ved NMBU Arrangementet ble støttet av Norges ForskningsrådNullfiskeområder i Oslofjorden - Del 13. Hva gjør NJFF, og våre medlemmer framover?Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-05-08 | Hva gjør NJFF, og våre medlemmer framover? Sondre Breian, sportsfiskekonsulent, Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Sondre Breian er utdannet naturforvalter fra NMBU, og jobber som sportsfiskekonsulent i NJFF. Sondre jobber med alt som berører sportsfiske i organisasjonen, blant annet opplæring, rekruttering og fagsaker som berører utøvelsen av sportsfiske og forvaltning av fiskebestander. I flere tiår har vi jobbet tett med Oslofjorden, blant annet gjennom omfattende restaurering av sjøørretbekker.
Seminaret: Nullfiskeområder i Oslofjorden 23.4. 2026 ved NMBU Arrangementet ble støttet av Norges ForskningsrådNullfiskeområder i Oslofjorden - Del 12. Endelig nullfiskeområder! Hva gjør Naturvernforbundet.Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-05-08 | Endelig nullfiskeområder! Hva gjør vi i Naturvernforbundet. Tuva Løkse, prosjektleder for Naturvernforbundets Oslofjordsatsing
Tuva Løkse leder Naturvernforbundets Oslofjordteam, bestående av ansatte i alle relevante fylkeslag. Sammen jobber de for å skape en bred folkebevegelse av fjordengasjerte som presser på for at nødvendige tiltak blir vedtatt og gjennomført. Tuva har en humanistisk utdannelse fra Universitetet i Roskilde, og har siden hatt frivillighet og kyst/hav som en rød tråd gjennom både yrkesliv og fritid. Hun har bakgrunn fra blant annet Forbundet Kysten, Riksantikvaren og Sparebankstiftelsen DNB, samt politisk erfaring som grønn lokalpolitiker i Oslo.
Seminaret: Nullfiskeområder i Oslofjorden 23.4. 2026 ved NMBU Arrangementet ble støttet av Norges ForskningsrådNullfiskeområder i Oslofjorden - Del 11. Hva gjør Oslofjordens Friluftsråd jf. nullfiskeområdene?Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-05-08 | Hva gjør Oslofjordens Friluftsråd fremover i arbeidet med nullfiskeområdene? Henning Røed, og Anna Planke, Oslofjorden friluftsråd.
Henning Røed og Anna Planke jobber i Oslofjordens Friluftsråd. Henning er marinbiolog og har mer enn 40 års erfaring med marint arbeid. Anna er utdannet innen miljøvitenskap og klimaendringer. Henning og Anna jobber blant annet med koordinering av Nettverk for en levende Oslofjord, som består av 27 miljø- og friluftslivorganisasjoner, og med folkeforskning og restaurering i prosjektet Kysthjelperne.
Seminaret: Nullfiskeområder i Oslofjorden 23.4. 2026 ved NMBU Arrangementet ble støttet av Norges ForskningsrådNullfiskeområder Oslofjorden, del 10. Yrkesfiskernes muligheter til å fylle et nytt samfunnsbehov?Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-05-08 | Hva er yrkesfiskernes muligheter til å fylle et nytt samfunnsbehov? Tobias Rosendal Bech, daglig leder, Oslofjordens kompetansesenter for marint vern og restaurering.
Seminaret: Nullfiskeområder i Oslofjorden 23.4. 2026 ved NMBU Arrangementet ble støttet av Norges ForskningsrådNullfiskeområder Oslofjorden, del 9. Sportsfiskeres adferd og syn på nullfiskeområdeneNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-05-08 | Ulike sportsfiskergruppers adferd og syn på nullfiskeområdene i Oslofjorden Jan-Åge Dyrkorn, masterstudent, NMBU. Jan-Åge Dyrkorn er masterstudent, NMBU. Han har en bachelor i friluftsliv fra Norges idrettshøgskole, og en årsenhet PPU fra samme sted. Masterarbeidet hans inngår i MAREA-prosjektet – Naturregnskap i Oslofjorden. Seminaret: Nullfiskeområder i Oslofjorden 23.4. 2026 ved NMBU Arrangementet ble støttet av Norges ForskningsrådNullfiskeområder Oslofjorden, del 8. Friluftsliv og miljømessige endringer i OslofjordenNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-05-08 | Sportsfiskere, dykkere og fuglekikkeres oppfatning av og tilpasninger til miljømessige endringer i Oslofjorden. Nikoline Dybsand, postdoktor, NMBU.
Nikoline Hambro Dybsand jobber som postdoktor i naturbasert reiseliv og besøksforvaltning på NMBU. Nikoline har jobbet mye med naturopplevelser og menneskers forhold til naturen og ville dyr. Preentasjonen prsenterer forskning fra MAREA-prosjektet – Naturregnskap i Oslofjorden. Seminaret: Nullfiskeområder i Oslofjorden 23.4. 2026 ved NMBU Arrangementet ble støttet av Norges ForskningsrådNullfiskeområder Oslofjorden, del 7. Overvåking av hummer og torsk i indre OslofjordNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-05-08 | NMBUs overvåking av hummer og torsk i indre Oslofjord. Thrond Haugen, professor, NMBU
Thrond Haugen er professor i fiskebiologi og har ansvar for undervisning og forskning på fiskeforvaltning ved NMBU. Han har arbeidet med fiskesamfunnet i Oslofjorden siden 1999, og sjøørret er en av artene der. Var tidligere en ivrig sportsfisker i Oslofjorden.
Seminaret: Nullfiskeområder i Oslofjorden 23.4. 2026 ved NMBU Arrangementet ble støttet av Norges ForskningsrådNullfiskeområder i Oslofjorden - Del 6 - Oslofjordens ukjente torsketyperNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-05-08 | Oslofjordens ukjente torsketyper. Sissel Jentoft, professor, Universitetet i Oslo
Sissel er professor ved Universitetet i Oslo, som de siste 20 årene har jobbet med genetisk kartlegging av marine fiske arter - og da spesielt mhp torsken - hvor hun fokuser på hvordan de er lokalt tilpasset sine miljø og deres robusthet opp mot de pågåegde klimaendringer.
Seminaret: Nullfiskeområder i Oslofjorden 23.4. 2026 ved NMBU Arrangementet ble støttet av Norges ForskningsrådNullfiskeområder Oslofjorden, del 5. Trofiske interaksjoner og kaskadeeffekter fra toppredatorerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-05-08 | Alt henger sammen med alt – om trofiske interaksjoner og kaskadeeffekter fra toppredatorer til lurv. Trine Bekkby, Seniorforsker, NIVA
Trine Bekkby er seniorforsker ved NIVA. Trine jobber med blå skog, aller mest tangsamfunn, tareskog og ålegressenger, betydningen disse har for biomangfold og betydningen av diverse press, som oppsplitting av natur og eutrofi (inkl. «nedlurving»).
Seminaret: Nullfiskeområder i Oslofjorden 23.4. 2026 ved NMBU Arrangementet ble støttet av Norges ForskningsrådNullfiskeområder Oslofjorden, del 4. Sveriges erfarenheter av fiskefria områdenNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-05-08 | Sveriges erfarenheter av fiskefria områden Ulf Bergström, forsker, Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU)
Ulf Bergström är forskare vid Institutionen för akvatiska resurser vid SLU och är chef för enheten för Områdesskydd och havsplanering. Ulfs forskning rör kopplingen mellan fiskförvaltning och naturvård i Sveriges kust- och havsområden. Hans favoritfrågor är rovfiskens roll i ekosystemet och åtgärder för att stärka fiskbestånd. Seminaret: Nullfiskeområder i Oslofjorden 23.4. 2026 ved NMBU Arrangementet ble støttet av Norges ForskningsrådNullfiskeområder Oslofjorden, del 3. Hvorfor nullfiskeområder (og hvordan virker de)?Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-05-08 | Hvorfor nullfiskeområder (og hvordan virker de)? Even Moland, seniorforsker, Havforskningsinstituttet
Seminaret: Nullfiskeområder i Oslofjorden 23.4. 2026 ved NMBU Arrangementet ble støttet av Norges ForskningsrådNullfiskeområder Oslofjorden, del 2. Tiltaksplan for Oslofjorden.Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-05-08 | Regjeringens tiltaksplan og status for Oslofjorden. Henriette Givskud, daglig leder i sekretariat for Oslofjordprosjektet, Miljødirektoratet.
Henriette Givskud er prosjektleder i vannseksjonen i Miljødirektoratet, og leder sekretariat for Oslofjordrådet på vegne av KLD. En av sekretariates viktigste roller er å koordinere forvaltningens arbeid med Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, en viktig del av dette er å lage en årlig rapport om hvordan det går med oppfølging av planens 63 + 19 tiltak.
Seminaret: Nullfiskeområder i Oslofjorden 23.4. 2026 ved NMBU Arrangementet ble støttet av Norges ForskningsrådNullfiskeområder Oslofjorden, del 1. Innledning.Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-05-08 | Dekan Ågot Aakra og professor Stian Stensland, NMBU Stian Stensland er professor i naturbasert reiseliv og Oslofjordkoordinator ved NMBU. Han har vært involvert i det meste av forskning om sportsfiskere i Norge de siste 15+ årene. Stian underviser også i fiskeforvaltning ved NMBU, og har et spesielt engasjement for sjøørretbekkene med forskningsprosjekter i Verdalsvassdraget (siden 2015) og Vestby/Hølenvassdraget (siden 2020). Han er opptatt av formidling og medvirkning fra lokale aktører, kommunen, grunneiere, skoleklasser m.fl. for å skape engasjement, kunnskapsutvekling og tiltak. Aktivitet poster han gjerne på Facebookgruppa Fiskeforvaltning@NMBU facebook.com/groups/1726840860961778
Seminaret: Nullfiskeområder i Oslofjorden 23.4. 2026 ved NMBU Arrangementet ble støttet av Norges ForskningsrådNovonesis Biotechnology Prize 2026 - Vincent EijsinkNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-04-28 | Møt prisvinneren: Professor Vincent Eijsink ved NMBU er i 2026 tildelt Novonesis Biotechnology Prize, en av Europas mest prestisjefylte priser i bioteknologi. I dette intervjuet forteller han om forskningen som har revolusjonert forståelsen av hvordan naturen bryter ned biomasse, og hvorfor dette er viktig for en mer bærekraftig framtid.
https://www.nmbu.no/forskning/norsk-forsker-vinner-prestisjefylt-pris-i-bioteknologi https://www.nmbu.no/forskning/enzymet-som-apner-naturens-hardeste-materialerTsjornobyl (Tsjernobyl)-ulykken 40 årNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-04-23 | Tsjornobyl-ulykken er historiens verste kjernekraftulykke. Den skjedde natt til 26. april 1986 i Tsjornobyl i Ukraina (daværende Sovjetunionen). Møt forsker Yevgeniya Tomkiv fra NMBU. Samfunnets sårbarhet kom tydelig framForsker Yevgeniya Tomkiv mener at Tsjornobyl‑ulykken viste hvor store følger en slik hendelse får for hele samfunnet.
«Tsjornobyl» er den norske formen basert på ukrainsk. «Tsjernobyl» er eldre russisk skrivemåte.
Les mer: https://www.nmbu.no/forskning/tsjernobyl-40-ar-etter-beredskap-ma-forankres-lokaltSkap en imponerende karriere med NMBUNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-04-22 | ...Webinar om veterinærstudiet mars2026Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-03-20 | Lurer du på hva du kan bli som veterinær? Hvordan er det å studere på NMBU? Har du de riktige fagene for å komme inn? Hva er poenggrensene? Disse spørsmålene får du svar på i opptaket av et webinar vi hadde i mars 2026. Filmen er et opptak av webinaret, og underveis er det deltakere som stiller spørsmål i chatten som vi leser opp.
Hvis du tenker at veterinæryrket er noe for deg, så blir du litt klokere etter å ha fulgt dette webinaret.
Du kan også lese mer på NMBUs nettsider om veterinærstudiet: https://www.nmbu.no/studier/veterinaermedisin-profesjonsstudiumSuivi des populations de grands carnivores en Scandinavie.Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-03-01 | Suivi des populations de grands carnivores en Scandinavie
Les grands carnivores tels que les loups, les ours bruns et les gloutons jouent un rôle essentiel dans le fonctionnement des écosystèmes, mais ils font aussi l'objet de controverses. C’est pourquoi il est crucial d’obtenir des informations fiables sur le statut et le fonctionnement de leurs populations afin de prendre des décisions éclairées concernant leur gestion et leur coexistence avec l’humain. Mais comment les chercheur·euse·s déterminent-ils la taille de leurs populations et leur répartition géographique ? Cette vidéo explique comment les scientifiques et les gestionnaires de la faune sauvage en Norvège et en Suède utilisent des méthodes d'échantillonnage génétique non invasives et des techniques d’analyse avancées pour suivre ces animaux discrets. De la collecte d'échantillons d'ADN sur le terrain à la création de cartes détaillées des densités de population, vous découvrirez comment la science moderne contribue à éclairer les politiques de conservation et de gestion de ces grands carnivores en Scandinavie : ✅ Pourquoi les grands carnivores sont importants ? ✅Pourquoi les échantillons d'ADN récoltés sont-ils une source d'information précieuse ? ✅Pourquoi le simple comptage des animaux est insuffisant - et comment fonctionne l'estimation ? ✅Que révèlent les dernières estimations pour les loups en Norvège et en Suède ?
👉Regardez cette vidéo pour découvrir comment la collaboration entre citoyens, gestionnaires et chercheurs rend cela possible !
Pour en savoir plus sur le suivi des grands carnivores à NMBU : https://www.nmbu.no/en/research/carnivore-monitoring#finansiering Suivi des populations de grands carnivores en Scandinavie
Les grands carnivores tels que les loups, les ours bruns et les gloutons jouent un rôle essentiel dans le fonctionnement des écosystèmes, mais ils font aussi l'objet de controverses. C’est pourquoi il est crucial d’obtenir des informations fiables sur le statut et le fonctionnement de leurs populations afin de prendre des décisions éclairées concernant leur gestion et leur coexistence avec l’humain. Mais comment les chercheur·euse·s déterminent-ils la taille de leurs populations et leur répartition géographique ? Cette vidéo explique comment les scientifiques et les gestionnaires de la faune sauvage en Norvège et en Suède utilisent des méthodes d'échantillonnage génétique non invasives et des techniques d’analyse avancées pour suivre ces animaux discrets. De la collecte d'échantillons d'ADN sur le terrain à la création de cartes détaillées des densités de population, vous découvrirez comment la science moderne contribue à éclairer les politiques de conservation et de gestion de ces grands carnivores en Scandinavie : ✅ Pourquoi les grands carnivores sont importants ? ✅Pourquoi les échantillons d'ADN récoltés sont-ils une source d'information précieuse ? ✅Pourquoi le simple comptage des animaux est insuffisant - et comment fonctionne l'estimation ? ✅Que révèlent les dernières estimations pour les loups en Norvège et en Suède ?
👉Regardez cette vidéo pour découvrir comment la collaboration entre citoyens, gestionnaires et chercheurs rend cela possible !
Pour en savoir plus sur le suivi des grands carnivores à NMBU : https://www.nmbu.no/en/research/carnivore-monitoring#finansiering# endringsloggen nr 13 er bærekraftsagendaen død?Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-02-20 | Er bærekraftsagendaen død? USA har trukket seg fra klimakonvensjonen, EU vanner ut sin grønn-vekst strategi og i norsk politikk er bærekraft ut og beredskap er inn. Hvem skal bære fakkelen for bærekraft videre?
I panelet
Solveig Vik, Stortingsrepresentant (Ap) Sveinung Rotevatn (Bellona) Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering (NHO) Astrid Sinnes, professor i utdanningsvitenskap (NMBU) Per Martin Norheim Martinsen, dekan og professor i samfunnssikkerhet og europapolitikk (NMBU) Moderatorer: Solve Sæbø (rektor ved NMBU) og Casper Claudi Rasmussen (dekan ved Handelshøyskolen NMBU).Carls fascinasjon for teknologi førte til ingeniørjobbNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-02-18 | Etter å ha studert Maskin, prosess- og produktutvikling* på NMBU, jobber Carl Engelstad nå som produktingeniør for N2 Applied.
̶ Jeg hadde lyst på en jobb hvor jeg fikk bygge noe fysisk, ikke bare sitte på PC’en dagen lang. Jobben som produktingeniør kommer med mye frihet til å forme prosjektene jeg jobber med. Det er ganske kult, sier Carl.
Les mer:https://www.nmbu.no/studenter/carls-fascinasjon-teknologi-forte-til-ingeniorjobbMartine kapret jobben som produktutviklerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-02-18 | Martine omgjorde Wiig Gartneris lille testkjøkken til et stort produksjonslokale i kampen mot matsvinn. Nå jobber hun som produktutvikler, og satser på en bærekraftig tilnærming i gartnerinæringen.
Les mer: https://www.nmbu.no/studenter/martine-kapret-jobben-som-produktutviklerAnders kapret plassen i Equinors graduate programNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2026-02-18 | Et tverrfaglig utdanningsløp
Anders er utdannet siviløkonom og sivilingeniør ved NMBU. Han valgte først å ta en integrert master i industriell økonomi, før han bestemte seg for å ta en master i økonomi i tillegg.
– Jeg hadde flere summer internships i løpet av studietiden. Det var tre somre i forskjellige selskaper i byggebransjen, men det var dessverre ikke så kult som jeg hadde sett for meg, sier Anders.
Den fjerde sommeren søkte han på Equinors summer internship program. Da skjønte han med en gang at det var der han ville satse. I tillegg jobbet han i to år som prosjektleder ved en annen bedrift mens han tok masteren i økonomi, før han ble utvalgt til å følge Equinors graduate program.
Les mer her: https://www.nmbu.no/studenter/anders-kapret-plassen-i-equinors-graduate-programKartlegging av Skandinavias rovdyr – Slik sporer forskerne ulv, bjørn og jervNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2025-12-17 | Store rovdyr som ulv, brunbjørn og jerv er viktige elementer i ville økosystemer – men også kontroversielle. Hvordan finner forskere ut hvor mange det er og hvor de holder til? Denne videoen forklarer hvordan forskere og viltforvaltere i Norge og Sverige bruker ikke-invasive genetiske metoder og avanserte analyser for å overvåke disse sky dyrene. Fra innsamling av DNA i felt til utarbeidelse av detaljerte tetthetskart: du får se hvordan moderne vitenskap bidrar til kunnskapsbasert naturforvaltning. ✅ Hvorfor rovdyr er viktige ✅ Hvordan DNA er full av informasjon ✅ Hvorfor telling ikke er nok – og hvordan estimering fungerer ✅ De nyeste bestandsestimatene for ulv i Norge og Sverige Pålitelig data er nøkkelen til gode beslutninger om natur og sameksistens. Se hvordan samarbeid mellom folk flest, forvaltere og forskere gjør dette mulig! 👉 Les mer om rovdyrkartlegging ved NMBU: www.nmbu.no/forskning/rovdyrkartleggingRovQuant Population analysis for large carnivores in ScandinaviaNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2025-12-12 | Large carnivores like wolves, brown bears, and wolverines are important parts of wild ecosystems—but they are also controversial. How do researchers know how many there are and where they roam? This video explains how scientists and wildlife managers in Norway and Sweden use non-invasive genetic sampling and advanced analytical methods to monitor these elusive animals. From collecting DNA in the field to creating detailed density maps, you will learn how modern science helps inform conservation and management. ✅ Why carnivores matter ✅ How DNA samples are powerful packages of information ✅ Why simply counting animals is not enough — and how estimation works ✅ What the latest population estimates show for wolves in Norway and Sweden Reliable data is key for informed decisions about wildlife and coexistence. Watch to see how collaboration between citizens, managers, and researchers makes this possible! 👉 Learn more about carnivore monitoring at NMBU: www.nmbu.no/en/research/carnivore-monitoringKartläggning av Skandinaviens rovdjur – Så spår forskarna varg, björn och järvNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2025-12-12 | Stora rovdjur som varg, brunbjörn och järv är viktiga inslag i vilda ekosystem – men också kontroversiella. Hur tar forskare reda på hur många de är och var de finns? Den här videon förklarar hur forskare och viltförvaltare i Norge och Sverige använder icke-invasiv genetisk provtagning och avancerade analysmetoder för att övervaka dessa skygga djur. Från insamling av DNA i fält till att skapa detaljerade täthetskartor – du får lära dig hur modern vetenskap bidrar till naturvård och förvaltning. ✅ Varför rovdjur är viktiga ✅ Hur DNA-prover är kraftfulla informationspaket ✅ Varför det inte räcker att bara räkna djur – och hur uppskattning fungerar ✅ Vad de senaste populationsuppskattningarna visar för varg i Norge och Sverige Tillförlitliga data är nyckeln till bra beslut om natur och samexistens. Se hur samarbete mellan allmänheten, förvaltare och forskare gör detta möjligt! 👉 Läs mer om rovdjurskartläggning vid NMBU her: https://www.nmbu.no/forskning/rovdyrkartlegging#endringsloggen nr 12: Kan skogen redde oss ut av klimakrisa?Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2025-10-16 | Frokostseminar med NMBU i Deichman Bjørvika, torsdag 16. oktober 2025. Med Sigbjørn Gjelsvik (Senterpartiet), Truls Gulowsen (Naturvernforbundet), Even Bergseng (Norskog), Gunnhild Søgaard (NIBIO) og Gunnhild Storbekkrønning-Solli (NMBU).
Les om arrangementet: https://www.nmbu.no/forskning/arrangementer/kan-skogen-redde-oss-ut-av-klimakrisaNMBU jaguar matingNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2025-09-30 | n Serra do Pardo National Park in the Brazilian Amazon, researchers from NMBU recorded the first scientifically documented mating between a black-coated female jaguar and a spotted male in the wild. The footage provides rare insight into jaguar courtship behavior and supports findings from captive studies. It may help improve conservation and breeding strategies for this elusive species.#endringsloggen nr 11: Er bistand sløseri?Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2025-09-18 | Frokostseminar med NMBU i Deichman Bjørvika, torsdag 18. september 2025.
Les om arrangementet: https://www.nmbu.no/forskning/arrangementer/er-bistand-sloseriSivilingeniør studier NMBUNorges miljø- og biovitenskapelige universitet2025-08-04 | Vil du ha en utdanning som gir deg jobbmuligheter du kan være stolt av? Som sivilingeniør fra NMBU stiller du sterkt i arbeidsmarkedet. Her kobler vi teori med praksis, og du får tett oppfølging fra foreleserne. Du lærer det du trenger – og får bruke det med en gang. Klar for en utdanning som åpner dører? Søk sivilingeniør på NMBU!
Sjøørreten har blitt en enda viktigere sportsfisk i Oslofjorden etter torskeforbudet i 2019. Selv om myndighetene sier at bestanden er god, er det bekymringer om økologisk kollaps og økt fiske.
www.nmbu.noSjøørret i Oslofjorden - Del 5Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2025-04-11 | Ruben Alexander Pettersen jobber som forsker hos Norsk institutt for bioøkonomi: Jeg er spesielt interessert i forvaltingen av hele nedbørsfelt der det drives skogbruk, jordbruk og matproduksjon. Jeg jobber med å utvikle miljø-DNA som et verktøy til vannforvaltningen. Jeg jobber med fisk og bunndyr som biologisk kvalitetselement i vannforskriften, der de kan brukes i nye indekser som hydromorfologi og toleranse for spesifikk forurensing. Jeg underviser og veileder ved NMBU og Universitet i Innlandet (INN).
Hvor beslekta er sjøørreten fra Oslofjordens bekker og elver med hverandre? Genetiske undersøkelser gir svar. Ruben A. Pettersen, NIBIO.
Sjøørreten har blitt en enda viktigere sportsfisk i Oslofjorden etter torskeforbudet i 2019. Selv om myndighetene sier at bestanden er god, er det bekymringer om økologisk kollaps og økt fiske.
www.nmbu.noSjøørret i Oslofjorden - Del 6Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2025-04-11 | Bjørn Tore Kjølholt jobber med restaureringsøkologi, med spesialitet på sjøørret og restaurering av sjøørretbekker. I firmaet Bekkesus utvikler og gjennomfører jeg tiltak for å forbedre habitat og økosystemer for sjøørret. I tillegg er jeg aktiv i den frivillige organisasjonen Rosareke – Foreningen for Sjøørretens Venner, hvor jeg bidrar med faglig ekspertise og engasjement for å bevare og restaurere sjøørretens leveområder.
Tre røde flagg for sjøørreten: Utdatert forvaltning, mangelfull bestandsvurdering og feilklassifisering av miljøtilstand. Fokus på Oslofjorden og lærdom fra Sverige. v/ Bjørn Tore Kjølholt, Rosareke-foreningen for sjøørretens venner og Bekkesus AS.
Sjøørreten har blitt en enda viktigere sportsfisk i Oslofjorden etter torskeforbudet i 2019. Selv om myndighetene sier at bestanden er god, er det bekymringer om økologisk kollaps og økt fiske.
www.nmbu.noSjøørret i Oslofjorden - Del 3Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2025-04-11 | Tor Atle Mo har tidligere vært seniorforsker ved NINA og Veterinærinstituttet. Han har først og fremst jobbet med parasitter og sykdommer hos oppdrettslaks og villaks, men har også gjort ulike studier på ørret og sjøørret. Mo har vært medlem av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (12 år) og er nå medlem av Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Mo har også i mange år vært aktiv i forvaltning av ørret i Oslomarka.
Status for sjøørreten i Oslofjorden. – Hva vet vi, og hvor godt er datagrunnlaget vi støtter oss på? Tor Atle Mo, seniorforsker emeritus, NINA
Sjøørreten har blitt en enda viktigere sportsfisk i Oslofjorden etter torskeforbudet i 2019. Selv om myndighetene sier at bestanden er god, er det bekymringer om økologisk kollaps og økt fiske.
www.nmbu.noSjøørret i Oslofjorden - Del 1Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2025-04-11 | Finn Arne Weltzien er professor i fysiologi med spesiell vekt på fisk, og en ivrig bruker av Oslofjorden. Velkommen og overgripende om Oslofjordens helse og rolle som friluftslivsområde ved Finn Arne Weltzien, prorektor forsking og innovasjon, NMBU.
Sjøørreten har blitt en enda viktigere sportsfisk i Oslofjorden etter torskeforbudet i 2019. Selv om myndighetene sier at bestanden er god, er det bekymringer om økologisk kollaps og økt fiske.
www.nmbu.noSjøørret i Oslofjorden - Del 12Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2025-04-11 | Erik Berglihn har i mange år drevet ulike firma med fokus på å utvikle lønnsomme naturbaserte konsepter. Både i Norge og utlandet. Utviklet Sjøørret Sørlandet som en ide, der mange interesser kunne få en god operativ løsning for ivaretagelse av natur, viktig miljøarbeid og helårlig reiselivsutvikling. Ideen ble til samarbeidsprosjekt mellom kommunene fra Risør til Kristiansand. Vi har med oss omkring 650 skolebarn, 12 skoler, mange ulike foreninger, stiftelser, grunneiere med mer, i arbeidet med å restaurere vannveier samt formidle viktig og praktisk miljøarbeid lokalt. Videre jobber vi med markedsføring av Sørlandet som en interessant sportsfiskeregion for å bidra til et balansert bærekraftig helårlig reiseliv. Aktivitet poster han som selvutnevnt «reiseleder» på siden til Sjøørret Sørlandet : facebook.com/sjoorretsorlandet/about eller noe av det han bruker fritiden på : facebook.com/barnasoy.no
Hvordan kan sjøørreten gi næringsutvikling, naturopplevelser og engasjement for naturbevaring. Erik Berglihn, prosjektleder Sjøørret Sørlandet
Sjøørreten har blitt en enda viktigere sportsfisk i Oslofjorden etter torskeforbudet i 2019. Selv om myndighetene sier at bestanden er god, er det bekymringer om økologisk kollaps og økt fiske.
www.nmbu.noSjøørret i Oslofjorden - Del 11Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2025-04-11 | Stian Stensland er professor i naturbasert reiseliv. Han har vært involvert i det meste av forskning om sportsfiskere og fiskerettshavere i Norge de siste 15+ årene. Stian underviser også i fiskeforvaltning ved NMBU, og har et spesielt engasjement for sjøørretbekkene med forskningsprosjekter i Verdalsvassdraget (siden 2015) og Vestby/Hølenvassdraget (siden 2020). Han er opptatt av formidling og medvirkning fra lokale bekkeentusiaster, kommunen, grunneiere, skoleklasser m.fl. for å skape engasjement, kunnskapsutveksling og tiltak.
Hvem er fiskerne i Oslofjorden, og hva betyr sjøørreten for dem? Stian Stensland, NMBU
Sjøørreten har blitt en enda viktigere sportsfisk i Oslofjorden etter torskeforbudet i 2019. Selv om myndighetene sier at bestanden er god, er det bekymringer om økologisk kollaps og økt fiske.
www.nmbu.noSjøørret i Oslofjorden - Del 10Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2025-04-11 | Carina Rossebø Isdahl er daglig leder i vannområde Morsa. Der jobber hun for å få god økologisk tilstand i vann, vassdrag og i Oslofjorden. For å nå dette målet er det viktig å redusere tilførsel av næringsstoffer og annen forurensning til vassdragene. I tillegg er det viktig å jobbe for velfungerende vassdrag for fisk og andre organismer. Vi jobber derfor aktivt med restaureringsprosjekter og vi har i flere år jobbet for å få til treplantingsprosjekter langs vassdrag. Treplanting- og restaureringsprosjektene gjennomføres i samarbeid med mange aktører, blant annet kommunene, NJFF, NMBU og Vestby videregående skole.
Hva har vi lært om trær, natur og folk i treplantingsprosjektet i Hølen/Vestbyvassdraget Carina Rossebø Isdahl, daglig leder MORSA-vannområde
Sjøørreten har blitt en enda viktigere sportsfisk i Oslofjorden etter torskeforbudet i 2019. Selv om myndighetene sier at bestanden er god, er det bekymringer om økologisk kollaps og økt fiske.
www.nmbu.noSjøørret i Oslofjorden - Del 9Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2025-04-11 | Eivind Wolden har en bachelor i natur- og miljøforvaltning fra USN Bø, og tar nå en master i naturforvaltning ved NMBU. Eivind er spesielt interessert i fiske- og vassdragsforvaltning. Dette gjenspeiles i masteroppgaven, som ser på sammenheng mellom kantvegetasjon og tetthet av ørret i Hølenvassdraget. Når masteren er levert, håper han på å få god nytte av kunnskapen i jobben hos miljøtilsynet i NVE, samt enda mer kunnskap om god vassdragsforvalting.
Kantskogens påvirkning på fisk i bekken. Resultater fra min masteroppgave. Eivind Wolden, student NMBU.
Sjøørreten har blitt en enda viktigere sportsfisk i Oslofjorden etter torskeforbudet i 2019. Selv om myndighetene sier at bestanden er god, er det bekymringer om økologisk kollaps og økt fiske.
www.nmbu.noSjøørret i Oslofjorden - Del 8Norges miljø- og biovitenskapelige universitet2025-04-11 | Sjøørretbekken som læringsarena i skolen. Elever fra studiespesialisering med forskerlinje på Vestby videregående skole (VG1) Forskerlinja er ei realfagslinje for elever som vil lære mer naturfag og matematikk. Forskerlinja gir et svært godt grunnlag for å søke på matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske studier. Vi jobber med spennende prosjekter hvor elevene lærer å se sammenheng mellom teori og praksis. Forskerlinja samarbeider med NMBU om Krombekkenprosjektet.
Sjøørreten har blitt en enda viktigere sportsfisk i Oslofjorden etter torskeforbudet i 2019. Selv om myndighetene sier at bestanden er god, er det bekymringer om økologisk kollaps og økt fiske.